Fata om Oman

 

1001 natts eventyr

Magiske historier om Sinbad sjøfareren og turbankledde menn i lange klesdrakter. Beduinene som drar sine kameler gjennom ørkenens endeløse vidder, og gravmonumenter hvis opprinnelse går lengre tilbake i historien enn de egyptiske pyramidene.

I Oman kan alle disse eventyrlige tingene oppleves, og reiser man med åpent sinn, vil møtet med den arabiske verden bli en 1001 natts reise tilbake til svunne tider.

Sultandømmet Oman på den arabiske halvøya begynte først i begynnelsen av 1990 årene å åpne opp for turisme, og det foregikk nennsomt og med stor hensyntagen til landets naturskatt. Masseturisme var uønsket, og i stedet ble det satset på ’value for money’ turisme, hvor man fokuserte på å gi turistene en unik og annerledes ferieopplevelse.

I hovedstaden Muscat finnes praktfulle moskeer og palasser, og souq’en (markedet) med alle sine duftende krydder og kulørte varer. Muscat betyr 'ankerplass', og i gamle dager var byen det siste stedet de sjøreisende hadde mulighet for å proviantere før den lange reisen til India.

Oman, hvis areal er syv ganger større enn Danmark, er kjent for sin storslåtte natur. Vakre ørkenlandskap, fjellområder med dype juv og kløfter, grønne oaser, fruktbare kystsletter med daddelplantasjer og endeløse strender preger dette vakre landet.

 
Den 1.700 kilometer lange, fredede kyststrekningen er et yndet turistmål for badegjester. Her finnes ingen kjempestore hotellkomplekser, og området er et sant paradis for dykkere. Her kan man nemlig dra på en utrolig reise ned i dypet, oppleve opp mot 100 forskjellige korall-arter og svømme blant kulørte fiskestim.

Hvert år kommer 100.000 havskilpadder opp på stranden ved Ras al Hadd og Ras al Jinz. Området må kun besøkes under oppsyn, for det er viktig at skilpaddene får lagt sine egg i fred. Dersom de små, nyutklekkede skilpaddene overlever reisen fra de dype sandhull og ut til havet, er det sjanser for at de om 30 til 50 år vender tilbake som kjønnsmodne skilpadder og sikrer en videreføring av slekten.

I den indre delen av Oman kan man dra på eventyrreise og oppleve idylliske fjell-landsbyer, dype juv, gamle borger og imponerende festningsverk. Befolkningen har levd her i tusener av år, beskyttet av de 3.000 meter høye Hajar-fjellene. I tidenes morgen dannet denne fjellkjeden en uovervinnelig naturborg, men i dag finnes det korte ruter slik at turistene kan dra på trekking til de mest fantastiske utsiktspunkt.

Velkommen til en annerledes og vakker ferieopplevelse i Oman.



 

Lokal tid...

Reisetid

7-9 timer

Halvøya Musandam
Fjordlandskap og undervannsparadis. Musandam, en eksklave av Sultanatet ved den nordlige enden av den arabiske halvøya, er et vakkert fjordlandskap som nesten kun kan utforskes fra vannet med en båt.

Kystsletten Al Batinah
Plantasjer og pukkelkveg.
Dadler, bananer, lime, mango, tomater, gulrøtter, auberginer, squash, poteter — alt dette og mange andre grønnsaker dyrkes på en 270 kilometer lang kyststripe mellom Muscat og Sohar. Plantasje etter plantasje, landsby etter landsby. Her lever en fjerdedel av Omans befolkning, som dekker det meste av landets behov for landbruksprodukter.

Derfor betegnes Batinah-sletten av omanerne gjerne som 'landets mage'. Arealer som kan dyrkes, har i denne regionen alltid vært sjeldne og er derfor også meget ettertraktet.

Beboerne på denne kyststripen har derfor i mange århundrer vært nødt til å beskytte seg mot invasjoner. De bygde et tett nettverk av enkle fluktborger og festningsanlegg som Nakhl, Barka, Rostaq og Al Hazm, som den dag i dag hører til blant landets mest betydningsfulle og severdige byggverk.

Hver fredag ettermiddag finner et spesielt ritual sted ved Barka. Her møtes stedets bønder med sine over et tonn tunge pukkelkveg til tyre kamper — eller rettere sagt til 'tyre skubbing'! Kjempene står rolig midt i arenaen og presser hodene mot hverandre. Den som først viker har tapt, og kampen er over. Intet dyr må nemlig bli såret i de omanske tyre kampene — dyrene er for verdifulle, og det er ikke lenge til neste fredag...

Muscat og omegnen
Palasser som fra 1001 natt.
Muscat overrasker den besøkende med mange eksempler på imponerende, moderne, arabisk arkitektur. Dette er en ny by, planlagt med omhu, og bygd i løpet av de siste 30 årene.

Capital Area strekker seg fra de historiske bydelene Matrah og Muscat, 50 kilometer langs kysten. Mellom steile, mørke klipper står hvite bygninger, praktfulle moskeer og palasser, og igjen og igjen har man utsikt over det lyseblå havet og de utstrakte sandstrendene.

Hvis man leter etter orientalsk særpreg, er man kommet til det rette stedet i bydelen Matrah. Luften i souq’en (markedet) er fylt med duftene av edelt krydder og røkelse. I butikkbodene tårner varene seg opp. Kulørte stoffer, edle duker, gull- og sølvsmykker, husholdningsartikler og sko, leketøy og plastblomster — her kan man få det meste.

Fra souq’en er det kun noen få minutters gange til frukt- og fiskemarkedet. Fiskerne ankommer i morgentimene med sin fangst direkte ved markedets molo; et uforglemmelig skuespill. Den velbeskyttede havnen var før i tiden skipenes siste mulighet for å forsyne seg med vann før den lange båtturen til India, og hadde derfor stor betydning for de sjøfarende.

Interessante vitnesbyrd om disse forlengst svunne tidene finner man i Bait al Zubair Museum og Muscat Gate Museum. Byens mest kjente byggverk er Al Bustan Palace Hotel, som ligger noen få bukter lengre borte. Som et fatamorgana reiser denne praktbygningen seg foran drømmekulissen, omkranset av pittoreske mørke klipper og en palmehage ved den hvite stranden. Det er ikke rart at bygningen av eksperter flere ganger er blitt premiert som et av verdens beste hoteller.

Al Dhahirah
Oljefelter og eldgamle graver.
Al Dhahirah betyr «røyk» og er betegnelsen på den halvørkenaktige sletten som strekker seg fra den vestlige kanten av de nordlige Haiarfjellene til klittene av den store arabiske sandørkenen, Rub al Khali.

For mer enn 4000 år siden ble det i fjellene bak Ibri i stort omfang utvunnet og forarbeidet kobber, som deretter med skip ble levert til høykulturene i Mesopotamia og Indus bekkenet. Dette var begynnelsen på en stor sjøhandels-tradisjon. I dag finner man fra denne tiden til stadighet slaggfjell, og fremfor alt utallige bikubegraver som består av steinplater i mange lag, samt store, sirkelrunde fellesgraver.

Nekropolen i regionen omkring Bat og Amlah betraktes som den største fra denne epoken på verdensplan, og er derfor på listen over UNESCO-verdensarv steder. Ibri var for lenge siden vareomlastings-sted for gulfkystens beryktede pirater. Selv om disse tidene nå forlengst er omme, imponeres man fortsatt av en stor souq og den store festningen midt i oasen.

I grenseområdet til Saudi-Arabia ligger de beryktede saltpanner av Umm as Samim, «giftens mor». Et område som man den dag i dag nesten ikke kan trenge igjennom, selv med de mest moderne kjøretøy. Selv om de tilstøtende slettene i dette grenseområdet fremstår som avvisende, er de meget viktige for landet.

Rundt Fahud banker Omans økonomiske hjerte, og her ligger noen av de viktigste oljefeltene. Denne regionen er Omans varmeste — med temperaturer på mer enn 50 grader om sommeren. Skygge finnes ikke. Solen brenner loddrett ned på utvinningsanleggene, og varme vinder ser ut til å forbrenne alt.

Al Dakhiliyah
Juv, borger og terassefelt.
Terassefelter i steile skråninger, storslåtte canyons og juv, idylliske fjell-landsbyer, imponerende festninger og palasser — Dakhiliyah har i mange hundre år vært Omans kulturelle hjerte. Her var menneskene beskyttet mot angrep, og flankene av de 3000 meter høye Hajar-fjellene dannet en uovervinnelig, naturlig festning.

Hvis man vil 'storme' festningen i dag, følger man de godt markerte trekkingstier opp til betagende utsiktspunkter i svimlende høyder — en anstrengelse som er verdt det!
Et tett nettverk av vannkanaler går gjennom den ufremkommelige fjellverdenen, og sørger for at små, grønne paradis oppstår hvor man minst venter det.

Nizwa og Bahla var en gang hovedsteder, og tilsvarende imponerende er deres arkitektur. De meget store forekomstene av leire ved Bahla gjorde det mulig å mure inn hele oasen med en 12 kilometer lang mur. Som fjell av leire reiser festningen Hisn Tamah seg av daddelpalmenes grønne hav.
For tiden restaureres den skånsomt i den
gamle bygningstradisjonen med leire, under oppsyn av UNESCO, som har satt opp bygningen på listen over verdens kulturarv. I festningen i Jabrin møttes i det 17.århundre filosofene, de litterære, kunstnerne og musikerne. De kunstferdig utformede rommene og de malte tretakene gjør dette kulturpalasset til landets viktigste bygningsminnesmerke.

Øst - Al Sharqiyah
Et hav av farger og former.
Langsomt, men ustanselig forflytter honninggule sandklitter og mørkerød jord seg mot det asurblå havet, og strendene ved Ras al Jinz, hvor havskilpadder i tusenvis hvert år legger sine egg, lyser gyllent opp.

Provinsen Sharqiyah ved den arabiske halvøyas ytterste østlige kant, preges av sterke kontraster, fargenes spill og landskapets former. Men også forskjellige livsstiler støter her på hverandre. Beduinene av Wahiba trekker stadig omkring i sandhavets uendelige vidder, med sine kameler, geiter og palmehytter. Frihet og mobilitet er viktigere for dem enn eiendeler.

Beboerne av oasene i ørkenens utkant bygger derimot praktfulle hus, som de likevel har måttet forsvare i mange hundre år. Utallige vakttårn og bygninger som er armert som festninger, vitner om turbulente tider, men også om fortidens rikdom. Husenes tunge portaler som er pyntet kunstferdig med treskjæringer, stammer fra Øst-Afrika. Disse ble brakt til havnen Sur med skip og transportert videre med kameler.

Mellom fjell og ørken forløp den mest betydningsfulle karavaneveien fra Sur til landets indre. Sur var porten til Zanzibar og India, omlastings-plass for krydder, elfenben, gull og silke. Nå som før bygges det dhows her, de smidige arabiske båtene med den elegante bøyen.

Sørøst - Al Wusta
Omans ark.
Faunaen og floraen i dette biosfære-reservatet er enestående. Foruten ca. 300 oryx-antiloper lever det her arabiske gaseller og den sjeldne nubiske stenbukken, villkatter, honninggrevlinger, ørkenrever og ulver, ørkenharer og det etiopiske pinnsvinet. Men også 180 forskjellige fuglearter har man iakttatt her inntil nylig, deriblandt så sjeldne fugler som kravetrappen.

Fredningsområdet er ikke kun begrenset til ørkenområdene i landets indre, men går helt til det Indiske Hav. Den mer enn 300 kilometer lange kysten er en av landets vakreste og mest allsidige. Ingen strand ligner den andre. Hvit sandstrand følger steile, mørke klipper, mens turkisblå laguner strekker seg dypt inn i landet og er populære rasteplasser for de lyserøde flamingoene. Alger farger vannet i innsjøene ved Khor Ghawi lysende rosa.

En kyst full av overraskelser og oppdagelser. Larmende slår havets bølger mot klippene under sommermonsunen, og ingen fiskere våger seg ut på det kokende havet i denne perioden.

P.g.a. det høye næringsstoff-innholdet og den fremragende vannkvaliteten er Omans farvann spesielt rikt på fisk — i tillegg til at 13 forskjellige hval- og delfinarter boltrer seg her.

Sør: Dhofar
Allerede for to tusen år siden dro romerne ut for å oppdage mirakellandet i orienten, hvor det fantes trær hvis bark dryppet av 'gull' i form av en kostbar harpiks. 'Arabia felix' kalte romerne det — 'lykkelige Arabia'.
De nådde likevel aldri frem til det stedet de lengtet etter.

Røkelsens harpiksduft er allestedsnærværende i Dhofars landsbyer og byer, hverdagen er utenkelig uten den. Hvis man besøker den gamle souq'en i Salalah, dukker man ned i en raffinert duftenes verden. Dhofars kvinner er berømte for sine ekskvisitte duftblandinger av røkelse, myrra, sandeltre og blomsteressenser. Oppskriftene er hemmelige og går i arv fra mor til datter.

Når den arabiske halvøya om sommeren synker ned i gloende hete, søker tusenvis av turister fra golfstatene tilflukt fra heten i Salalah. Fra juli til september dynkes denne kyststripen nemlig av monsunens utløpere - tett tåke og mykt regn.

Vegetasjonen i fjellene ser ut til å eksplodere — et kaldt, grønt paradis midt i en glohet ovn. Salalah, 'den lysende', er Omans nest største by. Med 15 kilometer strekker den seg langs en endeløs sandstrand, omgitt av et subtropisk plantasjebelte. Under kokospalmenes grønne tak trives bananer og papaya spesielt godt. De modne, søte fruktene tilbys langs veikanten — en fristelse som er vanskelig å motstå.

Klima og vær i Oman

Når er det best å reise til Oman?

Klimaet i Oman er varmt og tørt det meste av året. Her er det to årstider; sommer og vinter. Om sommeren er temperaturen meget høy og kan til tider overstige 50 °C. Om vinteren ligger temperaturen gjennomsnitlig på 25 °C, men den kan nå ned til ca. 17 °C.

Som noe ganske spesielt for Oman, er det her kun regntid i den sørlige delen av landet. Den starter i juni og slutter i september, og særlig i juli og august kan man forvente regn de fleste dager. I resten av landet kommer det meget sjelden regn. Når det kommer er det som kortvarige og kraftige byger, og som oftest i fjellområdene.

Det beste tidspunktet for å reise til Oman er fra oktober til mars, når temperaturen er behagelig og vannet er varmt – og det er utenfor monsunsesongen.




Muscat – det nordlige Oman
I det nordlige Oman er klimaet meget likt Middelhavsklimaet. Temperaturen ligger mellom 26-50 °C. De varmeste månedene er fra mai til juli og de kaldeste er desember til februar.


Klimatabell (Muscat):

Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des
Luft 26 26 30 35 40 40 39 36 36 35 31 27
Vann 24 24 24 27 29 31 31 30 29 29 27 25
Nedbør 13 25 16 17 7 1 0 1 0 1 7 13




Salalah – det sørlige Oman
I den sørlige delen av Oman er klimaet mer tropisk, og temperaturen ligger på 27-32 °C året rundt. Her skal man være oppmerksom på monsunsesongen, som er fra juni til september.


Klimatabell (Salalah):

Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des
Luft 27 27 30 32 33 33 30 29 30 31 30 28
Vann 25 25 26 28 29 28 25 24 25 28 27 26
Nedbør 2 4 8 6 7 5 28 26 4 5 1 3


Innbyggere
2,6 millioner (andel utlendinger ca. 25 prosent), med 7,8 innbyggere pr. kvadratkilometer en av verdens tynnest befolkede stater.

Språk
Arabisk er det offisielle språket, andre utbredte språk er swahili, urdu og hindi. Dessuten er engelsk et vanlig omgangs- og handelsspråk.

Religion
Islam og andre religioner respekteres.

Areal
Oman er 309.500 km² og 1.700 km lang kystlinje.

Landets bredde
Landet er 800 km på det bredeste og 50 km på minste strekk.

Topografi
Sand- og grus-ørkener samt fjell og oaser.

Høyeste punkt
Jebel Shems (3.009 m), fruktbare kystsletter i nord og sør.

Beliggenhet og grenser
Ved den ytterste, østlige utkanten av den arabiske halvøya; i vest grenser landet til de Forente Arabiske Emirater og Saudi-Arabia, i sørvest til Yemen.

Omans 1700 kilometer lange kyststrekning er et sant paradis for bading, svømming, dykking og snorkling. Noen av de vakreste strendene finnes ved Qurum, Musandam, Masirah Island og Salalah.

Her er også rike muligheter for en aktiv ferie i form av trekking og klatring.