Har du spørsmål?

Vi besvarer gjerne dine spørsmål - Ring:

35 900 901

ÅPNINGSTIDER:
Mandag - fredag 8 - 16. Lørdag stengt.

Det Kreolske Mauritius

Det Kreolske Mauritius

Historien bak Mauritius' navn legger en glimrende bunn for en nærmere kikk på øyens nåværende kreolske befolkning - og ikke minst dens kulinariske univers.

Hva ligger i et navn? Vi vet ofte godt hva landet og øyen heter, men det er sjeldent vi vet hvordan de har fått deres navnet. Hvis du noensinne har tenkt litt over det, vil du sikkert vite at steds- og bynavn i et land eller område, kan si mye om hvem som har vært der, og hva som har skjedd.

Historien bak Mauritius’ navn legger en glimrende bunn for et nærmere kikk på øyens nåværende kreolske befolkning – og ikke minst dens kulinariske univers.



Mauritius

Araberne kalte i det tiende århundrede øyen for Diba Margabin, men den lå for langt vekk til at de kunne kolonisere den. På 1500-tallet kom portugiserne til og ble enige om at Santa Apolonia var et passende navn. Portugiserne oppgav øyen raskt, da den ikke lå fordelagtig til deres handelsskip, og i 1598 ankom fem hollandske skip som var blitt blåst ut av kurs ved Kap det Gode Håp. Hollenderne gav øyen navnet Prins Maurits van Nassaueiland, etter Hollands statholder, Prins Mauritz av Nassau. Den latinske versjonen av prinsens navn er Mauritius, og det er i dag øyens opprinnelige hollandske navn. Hollenderne ga opp etter en del slit på deres forsøk å kolonisere Mauritius og i 1710 kom franskmennene til. Navnet ble igjen endret, denne gangen til Isle de France, og det lykkes i å stable et stabilt samfunn på, der enda en kort overgang (under revolusjonen) nesten var en uavhengig stat.

Franskmennene fikk kun lov til å beholde øyen i 100 år, og som del av Napoleonskrigen innvaderte en britisk styrke i 1810. En del av fredsavtalen i 1814 var at de nye eierne skulle respektere øyens språk, skikker, lover og tradisjoner, men navnet ble endret tilbake til det hollandske Mauritius, antageligvis fordi britene ikke ville eie en øy som bar erkefiendens navn. Mauritius har ikke endret navn siden da, heller ikke ved uavhengigheten i 1968.

Mauritianerne og deres språk

Mauritianerne er som tidligere skrevet en spettet flokk. Indo-mauritianerne, som utgjør den største befolkningsgruppen, er etterkommere av indere, som kom til øyen på 1800-tallet for å arbeide i sukkerrørsmarkene og av sikkhet ankom i starten av 1900-tallet for å slå seg ned som leger, advokater og handelsfolk. Især sikkheten var i høy grad med å legge spiren til Mauritius’ økonomiske fremgang, og indo-mauritianerne dominerer i dag øyens politiske og økonomiske liv.

De mauritiske kreoler, den neststørste gruppe, er etterkommere av afrikanere fra Øst-Afrika og Madagaskar, som ble brakt til øyen som slaver til plantasjearbeidere. Det finnes også en del mauritianere av kinesisk avstamning, samlet under den sino-mauritiske befolkningsgruppen. Dertil kommer de anglo-mauritiske og de franko-mauritiske mauritianere, som er av henholdsvis britisk og fransk avstamning. Som i visse andre afrikanske lande utgjør de siste to grupper, men økonomisk sterk del av befolkningen. Kanskje på grunn av mauritianernes egen blandede bakgrunn tar de godt imot fremmede og er kjente for å være søte, rare og veldig imøtekommende mennesker. Det offisielle språk på Mauritius er engelsk, hvilket sier at alle offisielle dokumenter skrives på engelsk, samt undervisning på skoler primært foregår på engelsk (fransk brukes supplerende). Da engelsk er det offisielle språket er fransk det uoffisielle; størstedelen av befolkningen snakker flytende fransk og de fleste medier sender på fransk.



Det tredje og mest utbredte språket på øya er mauritisk kreolsk, som primært er basert på fransk, men er også krydret med engelsk, hollandsk, portugisisk, kinesisk, indiske dialekter og annet godt.


Mauritisk Cuisine

Som mauritianerne representerer det beste fra deres respektive opprindelsesland er det mauritiske kjøkken en fabelaktig blanding av mat fra alle verdenshjørner. Det sies at en typisk dag på Mauritius starter med amerikansk frokost, fortsetter med indisk lunsj og slutter med kinesisk middag.



De basale ingredienser i matlagningen er tomater (kjent på øyen som ”pommes d’amour”), løk, ingefær, hvitløk og chili. Derutover inngår ofte palmehjerter, kjemperejer, kalvekjøtt og villsvin samt alt godt fra havet, og det ses ikke sjeldent at flere stilarter blandes sammen i ét måltid. Fransk forret, kinesisk hovedrett og indisk dessert… Det er noe for enhver i Mauritius’ kjøkken, hvis veien til ditt hjerte går gjennom magen, blir du håpløst fortapt i øyen etter et par dager.

Les mer om Mauritius her
Se vår reisetilbud til Mauritius her