Har du spørsmål?

Vi besvarer gjerne dine spørsmål - Ring:

35 900 901

ÅPNINGSTIDER:
Mandag - fredag 8 - 16. Lørdag stengt.

Luksusgolf med gps på Mauritius

Luksusgolf med gps på Mauritius

Alle sanser blir stimulert og alle behov oppfylt på Anahita på Mauritius, hvor golfbanen er et mesterstykke av Ernie Els

Artikkel av Svend Novrup

Det er på de merkeligste steder man kan finne fantastiske golfbaner. På et verdenskart er Mauritius en liten prikk som man muligens høyst vil tro er et støvkorn midt i Det Indiske Hav, men har man først vært på øya, får den en blivende plass i ens hukommelse på grunn av sin natur, sine golftilbud og andre attraksjoner.

Blixen Tours har i noe tid hatt Mauritius på programmet. Anahita er en ny destinasjon, og Golfbladet var med i den første gruppen som prøvde den.



Luksus blåser trettheten bort

Fullstendig utmattet tumler man ut av en buss 26 timer etter at man har dratt hjemmefra, for via Hamburg, Dubai og Mauritius’ flyplass å nå fram til Anahita. Nå skal forventningene oppfylles.

Man blir møtt av en hær av smilende mennesker som konstaterer at det heldigvis er perfekt vær, og at det sikkert er til ære for oss. Våre navn utløser straks gjenkjennelse, og vi får tildelt en vennlig dame som viser oss leiligheten vår, mens andre følger etter med bagasje og golfbag.

Vi blir vist rundt i den 180 kvadratmeter store leiligheten med et kjempestort kjøkken, stor stue, flere sove- og baderom, kjøleskap, et lite privat svømmebasseng på en avslapningsterasse med utsikt til hull 9 og betagende, vulkanske fjell i bakgrunnen. En kort instruksjon, og deretter blir vel golfbagene bragt ut på banen, slik at man umiddelbart kan komme i gang?

Selvfølgelig skal de det! Enhver tretthet er som blåst bort, og naturligvis skal man direkte ut på banen, som Ernie Els har designet, og som det allerede går rykter om.

Buggy, mat, drikke og gps

Man blir kjørt til banen i en passasjer-cart og blir registrert, mens bagen allerede holder på å bli pakket ut og satt på den golfbilen som er inkludert. Man kommer ikke til å ta feil, for den får navneskilt, og mellom spillerne henger en lystavle, som begge kan betjene.

Den virker som scoringstavle og har navn og handicap inntastet, slik at den automatisk beregner nettoscore. Dessuten virker den som baneguide og gps, slik at man dels kan se et kart av det hullet man spiller, dels har helt presis avstand til flagget, uansett hvor man er.

Ytterligere minner den en om å bestille lunsj eller drinker i restauranten, når man nærmer seg avslutningen på runden, slik at tingene står klare.
Behovet er mindre enn man kanskje forestiller seg, for når golfbilen er utstyrt med et par flasker vann, og man har slått seg varm på driving range – 300 meter bred og hele tiden med en pyramide av baller på hvert utslagssted, går det mot hull 1. På veien kommer man forbi en liten serveringsbod.
Her står det småkaker, is-te og frisk frukt, alt sammen gratis. Reisetrettheten er i mellomtiden helt forsvunnet – hvilken rolle spiller det at man hopper over et døgns søvn når man er havnet i paradis.

Sol, palmer og hav

Slik virker det å stå på første tee og se ut over den grønne fairwayen med staselige palmer og tropiske planter med eksotiske blomster på sidene. Fuglene lyder som i en film fra jungelen, og man kan i rundens løp støte på mange forskjellige dyr eller øgler.

Først skal man velge tee. Det er fem sett klosser, som i lengde går fra 6828 meter fra Sort (champions) over tournament, members og senior til 4971 meter fra Rød (forward). For alminnelige dødelige betyr det at menn spiller fra Hvit (6106 m) og kvinner fra Gull (5588) eller Rød.
På hull 1 skal man unngå å slå inn i krattet til venstre, så går det rimelig lett. På hull 2 par-5 ser man en av Ernie Els’ pointer. Han har tatt eksisterende murer, ruiner og kanaler og rendyrket dem. Her er det først en mur med 'møkk' bak til venstre, mens det er skog, som ikke er til å 'forhandle' med, til høyre. Lengre fremme går en mur 90 grader på tvers av fairway, og slår man til venstre for den, står den lokale varianten av President Eisenhowers tre fra Augusta.
Med sumpskog på sidene spiller man hull 3, hvor man 'bare' skal unngå den skulderhøye rough på sidene og de bunkersene som nærmer seg pothole-dybde. Så dukker det lange hullet 4 par-5 opp, hvor greenen ligger elevert på kanten av Det Indiske Hav, som mange baller havner i. Her nyter man for første gang det asurblå havet med båter av alle slag, vindsurfere og utsikt til øyer og strender.

Gratis snacks

Antagelig har man nå allerede møtt vognen som kjører rundt med små gratis snacks, og som også selger sandwicher og drikkevarer. Men prisene er 3-4 ganger så høye som i leilighetens minibar, så det er lurt å tenke seg om før man drar hjemmefra.

Et noe utfordrende par-3 hull følger, særlig dersom pinnen er satt til høyre bak innsjøen, som skråningen foran greenen også heller mot. De følgende hullene er ganske kuperte, og man skal slå presist mellom utfordrende bunkers. Hull 8 er par-3, 233 meter fra sort og 183 fra de hvite klossene. Helt usedvanlig har det index 2, fordi det er skråninger på begge sider av den meget store greenen – og her kan man jo bli grepet av utsikten, for nå slår man igjen rett mot havet.

På hull 9 renner en kanal nesten fra tee til green, og man skal avgjøre om man vil forsøke helt å unngå den ved å gå til venstre, eller om man vil slå over den to ganger – hvilket mange angrer!

Uvirkelig bak-9

På turen mellom hull 9 og 10 kommer man igjen forbi den lille serveringsboden og kan forsyne seg, før man slår ut på det usedvanlig frodige hull 10, som på samme måte som hull 1 er et takknemlig starthull med utsikt til den store vulkanen som er et landemerke for Mauritius. Hull 11 er et langt par-4 hull, hvor man til høyre hele tiden kan se ut over mangrovebreddene. Hull 12 er par-3 og nøkkel 17, men dersom man undervurderer det, går det galt med noen lumske bunkers og nivåforskjeller. Ernie Els’ bane er hele tiden vakker og betagende, men under overflaten forsøker den å forårsake ulykker.

Etter et ondulert hull 13 og et hul 14, hvor fairway på det mest irriterende splittes i to av en mur, som går på langs helt ned til hullet, følger hullet med index 1. Par 4, men 502 meter fra Sort, 465 fra Hvit og stadig 319 fra Rød. En bratt skråning truer på høyre side, midt i banen skal man unngå adskillige bunkers, og det ligger også en ualminnelig stygg og dyp bunker foran green. Flott – og vanskelig.

La Grande Finale

La Grande finale følger. Hull 16 er dogleg venstre, og selv om man står høyt når man slår ut, har man ingen anelse om hvor man ender. Til høyre er en bratt skråning med palmer og sukkerrør, til venstre en mangroveskog med sump – heldig for mange med røde pinner! Rett frem er det bunkers. Legger man seg midt mellom alle utfordringene kan man slå mot den forhøyde greenen ut mot havet, som er fellesnevner for de tre fantastiske slutthullene.
Hull 17 er et av de par-3-hull som kun de største designere tillater seg. Ganske kort, men teknisk krevende. Selv fra Sort kun 144 meter, fra Hvit 117 og fra Rød 86, men greenen er ondulert og omgitt av seks bunkere.

Det beste er spart til sist. Man skal være hardhudet for ikke å ta seg ekstra tid til å nyte utsikten fra tee stedet på hull 18. Til venstre mangrove og hav. Rett fram mot det imponerende vulkanfjellet, på fairwayen en ruin og til høyre out-of-bounds med palmelunder i forkant av resortvillaene. Hullet er dogleg høyre med mange dype bunkere, som man skal vite hvor ligger, men det har man heldigvis en uke med gratis golf til å finne ut av.

I enden ligger restauranten med terrassen, hvor alt er dyrt, men deilig, på hull 19. Det kan man oppsøke, mens klubbens personale vasker og renser køllene, pakker sammen bagen og oppbevarer den sikkert i klubbhuset som en gratis del av servicen.

Dessuten får man også en utskrift av scorekortet som man har tastet inn under veis, for å ha noe å prate om på badestranden før kveldens måltid i restauranten.



Forventningens glede

Dette var bare den første av adskillige runder. Den ble spilt i en lett søvnig tilstand, men i en behagelig temperatur i lett vind, og den skapte en veldig appetitt på mer – som da også fulgte de øvrige dager, hvor scorerne ble bedre og bedre, og beundringen for Ernie Els’ bane større og større.

Nesten utrolig var det på en liten øy, Ile aux Cerf, utenfor Anahita en enda bedre bane; blandt verdens 10 beste ifølge flere tidsskrifter. Den kan man evt. ta seg tid – og penger – til å spille en dag, men det er en helt annen historie.

Hoteller ved Anahita Golf Course

Ved Anahita Golf Course ligger 2 hoteller, Anahita og Four Seasons. Begge i den høye kategori med 5 stjerner, men Four Seasons som høyeste kategori - også prismessig.

På Anahita bor man i STORE hotell-leiligheter på 160 m2 som den minste med eget privat minibasseng med utsikt til enten den flotte hagen, golfbanen eller Det Indiske Hav. På Anahita kan man også bo i store luksuriøse villaer, igjen med privat basseng. Perfekt dersom man er en familie eller man reiser flere sammen og gjerne vil ha oppholdet litt mere privat.

Four Seasons hører til blant Mauritius hoteller i den absolutte sofistikerte toppklasse.

Les mer om Anahita her
Reiser til Mauritius