Ile aux Cerf - Mauritansk golfparadis

Ile aux Cerfs Golf Course er designet av Bernhard Langer som en 18-hulls mesterskapsbane, og har blitt oppført av Golf World Magazine som "en av de ti beste i verden".
Du har en tropisk øy!
Sett fra luften er det ingen vakrere øy i verden enn Ile Aux Cerf, på østkysten av den tropiske øya Mauritius. Azurblått hav; kritthvite sandstrender ved en kyst med odder, bukter og viker; på land finner du tropiske trær og busker rundt et dusin innsjøer i forskjellige størrelser. Ser du videre over fastlandet, ser du dramatiske kratere fra de utdødde vulkanene som ruver majestetisk under det lokale navnet Kat og Mus-fjellene. Ile aux Cerf er en fantastisk øy hvis navn betyr Crown Deer Island, men det er lenge siden det levde kronhjort her. På den andre siden av øya er det i dag et golfparadis som du ikke vil glemme med det aller første.
På en av øyas odder ligger et femstjerners hotell med alt man kan tenke seg av luksus, men selv om hotellgjestene har gratis greenfee er det svært få av spillerne på Ile aux Cerfs Golf Club som bor på øya. De kommer i stedet med den private yachten som seiler til og fra, hver time, fra f.eks Anahita Resort på fastlandet.
 
I tillegg gjør Mauritius vær og klima det varmt her hele året!
 
Langers mesterverk
Den tyske majorvinneren og Ryder Cup-helten Bernhard Langer, som har dominert American Champions Tour, fikk i oppgave å forvandle øya til en golfbane uten å ødelegge naturen. En urfordring som virkelig er løst på en «langersk» måte. Tyskeren elsker filigransarbeid og perfekt baneledelse, og det kan sees i måten banene er lagt rundt naturens forhold. Innsjøene kan ha ryddige kanter, men de ligger som de ligger. Bergpartier har fått ligge på fairways, som kan strekke seg inn i fra sidene samt ligge på midten og splittes. For eksempel kalles hull 4, som deles av en slik mini-ridge, ‘Split Decision’ – hvor du må velge hvilken vei du vil spille rundt det.
Banene snirkler seg gjennom mangrovene eller løper langs kysten, hvor turister slapper av på strendene. Her og der bestiger du åser med vulkansk lava på det indre av øya. Klubbhuset ligger på det høyeste punktet med en fantastisk utsikt over dramaene som utspiller seg på hull 18, og over de deilige driving range-fasilitetene; ikke minst fra restaurantens terrasse, hvor prisene er rimeligere enn man fryktet på et slikt luksussted.
 
Lang bane med fire sett løyper
Banen er den nest lengste i Mauritius, som har et tosifret antall utmerkede baner, de fleste assosiert med lignende feriesteder. Den har fire sett med løyper, kalt Langer Tees (6452 m - helling 147), Championship Tees (5944 m - helling 143), Tournament Tees (5242 m - helling 140) og Forward Tees (4536 m - helling 139).
De fleste kan med god samvittighet velge de to korteste banene, da de byr på helt tilfredsstillende utfordringer og koster færrest baller underveis. Man kan se havet på alle 18 hull, og halvparten av øyas innsjøer er direkte med i spillet underveis, ellers har du strendene som ligger langs på sidene og lokker forførisk på feilslåtte baller. På tre hull må du til og med over vann ved utslaget.
 
Gresset på fairwayen er saftig Salam Seashore Paspalum, noe som brukes mange steder i verden til bl.a. beite om sommeren og fôr om vinteren. Gresstypen brukes også til golfbaner over hele verden som ligger nær havet fordi den er usedvanlig hardfør, spesielt når det kommer til salt. Veldig ofte er det en type som brukes på steder hvor gresset trenger å være grønt og deilig – eller på et ødelagt område hvor en ønsker å få tilbake sjarmen, for eksempel rundt gamle oljebrønner etc.
 
Mange steder er det tett buskas ved siden av fairwayen, og her er det bortkastet å bruke tid på å lete. På den andre siden har du ingen problemer i en del områder med ødemark som ikke er bunkere, noe som sees ved at det ikke er elver i dem.
Greenene er relativt små, kuperte og rimelig raske, men ikke sånn at de skremmer mellomgolferne unna. Mange ligger på platåer med vulkanskråninger på sidene, og de kan man ikke slå baller fra.
 
Banen er i perfekt stand. Hver detalj er tatt vare på. Ved hver tee kan du lese lengden på en naturstein, og det er et lite kart over hullet. Hvis du må slå fra et høydedrag, er stien opp til fjellryggen laget av store vulkanske steiner som ikke blir glatte ved regnbyger. Flere steder er det langt mellom hullene, igjen diktert av naturen, og buggy er obligatorisk.
 
Lava og mangrover
Hvert hull har sitt navn og det er ikke noe mønster i vanskelighetsgraden slik den er diktert av naturen. Caddies er valgfrie, men caddie-mesteren følger deg til første green, hvor han hjelper til med å finne ut hvilket sett med golf-køller man bør foretrekke, hvoretter han ser en god start med det første slaget over en bred innsjø på hull 1 par-4, ' Lava Rock 'med indeks 2. En hard start.
 
Hull 2, ‘Wee View’, er nok en birdie-sjanse for mange, men for å komme til den lille greenen må du slå over en relativt stor busk. Hull 3, ‘Rock Ridge’, byr på en øygreen og for øvrig ofte med en motvind som gjør at man overvurderer lengden. Vi har allerede snakket om hull 4, par-5 og «Split Decision» som får folk til å avsløre seg som høyre- eller venstreorienterte. Hull 5 par-4, 'Tidal Pool', er en voldsom utfordring med utslag langs en innsjøbredde etterfulgt av et slag over vann til en forhøyet green med et kjedelig gjerde rundt.
 
Følgende hull går langs kysten, som på hull 6 par-5, 'Beach', er strand, mens på hull 7 par-4, 'Mangrove', er akkurat det navnet tilsier, nemlig sumpskog. Hull 8 par-3 er pirrende. Den er ultrakort, fra 114 til 66 meter, men krever den største presisjon fordi greenen ligger høyt over fairwayen, omgitt av mangrover og lavasteiner. For-9 avsluttes med et klassisk par-5-hull, ‘Turn’, som bryter to ganger og har et vann på venstresiden hele veien til greenen, som imidlertid er ekstremt mottakelig og belønner den som kan nå den i to.
 
Indiske fiken, vulkaner og dobbelt last
Bag-9 har en røff start med par-4 hullet ‘Banyan’, oppkalt etter det gigantiske indiske fikentreet som man bør unngå på tee, hvorpå man sneier mangroven på vei til en relativt liten green. Hull 11 par-5 består av to ganger dogleg venstre, derav navnet 'Round the Bend'. Her finner du flere bunkere til en blanding av beskyttelse og utfordring.
 
På hull 12 par-4, «Cat and Mouse», er det viktig å huske golfspillet. Ellers går du deg vill i utsikten over havet og kysten mot de fantastiske vulkankjeglene. På hull 13 par 3, ‘Rock Ledge’ (‘The Rock Ledge’) har du vann foran deg og steiner på begge sidene av greenen. Samtidig er hullet ganske vindfølsomt. På hull 14 par-4, 'Slot' ('crack'), har den (dum)dristige sjansen til å nå greenen med ett slag, men hvis han ikke lykkes, er straffen et buskas som er tungt å passere.
 
‘Razorback’ kalles hull 15 par-3 og det er så smalt at slaget virkelig må være hårfint for å nå målet. Å kalle hull 16 par-4 'Little Dell' er ren ironi, fordi alt ved hullet er fantastisk. En fjellrygg gjør vinklene fra de fire utslagsstedene svært forskjellige. De varierer fra grim carry over mangrover til et veldig enkelt utslag fra Forward. To store vulkanske åser ligger på hver side av greenen. At tittelen på hull 17 er 'Tre-topper' antyder problemene når du må slå over en mangrovebukt etterfulgt av et tilløpsslag til en smal green ved strandkanten, og da risikerer du til og med å få ballen snappet fra bunkeren foran greenen.
 
Den vanskeligste delen er gjemt til sist. Indeks 1 og den virkelige manndomstesten er hull 18 par-4, hvor ‘Carry me home’ er et velvalgt navn. Første slag må over et bredt og dypt mangrovekratt. Slår du langt nok må det andre slaget også over en diger kløft, så det er ikke mange som ikke må stille på andre skuddet eller bite i det sure eplet og treffe det fjerde skuddet fra drop-zone. Får du poeng på dette hullet har du lov til å være stolt av deg selv.
 
En verdig utfordring
På forhånd snakker ikke ryktene om bare en av verdens beste og vakreste, men også en av de vanskeligste banene, men Langers mesterverk får tilsynelatende frem det beste i mange. De mobiliserer alle sine ferdigheter og konsentrasjon og får et langt bedre resultat enn forventet. Sannsynligvis fordi banene i seg selv inspirerer til storhet hvis man passer på å ikke bli for imponert av den og husker å nyte runden sin.
Det er sikkert mye å snakke om når man samles på terrassens hull 19 før man tar yachten tilbake til fastlandet – og til tross for høy pris er det ikke få som har blitt så begeistret at de kommer igjen noen dager senere hvis ferieprogrammet gir plass til det.