Sør-Afrika som reisemål - Krüger nasjonalpark
Selv om en av hensiktene med denne rundturen i Sør-Afrika er å fortelle om at det er mye mer av dette landet å oppleve enn gode safari-opplevelser, er ingen reise til dette landet komplett uten et besøk i den, med rette, verdensberømte Krüger nasjonalpark.
Krüger Parken åpnet dørene i 1927 og er den største i Sør-Afrika (ca. 2/3 av Jyllands areal). Den er en del av et større, internasjonalt bevaringsprosjekt, som går under navnet «Great Limpopo Transfrontier Park» og er en sammenslutning av tre nasjonalparker i like mange land som grenser til hverandre. Det er ingen gjerder ved grensene og dyrene kan bevege seg fritt mellom Sør-Afrika, Mosambik og Zimbabwe. Det betyr at dyrene i Krüger har stor bevegelsesfrihet og derfor lever under mer naturlige forhold enn enkelte andre steder i landet, hvor spesielt gjerder forstyrrer eldgamle trekkmønstre og -ruter i takt med årstidene.
Daværende president Paul Krüger skapte forløperen til parken med mål om å beskytte Sør-Afrikas dyreliv fra det økende antallet mennesker i området, og i dag er parken en av de store suksesshistoriene innen naturvern og bevaring av sjeldne dyr. Her er det for eksempel så mange elefanter at de blir delt og omplassert til andre parker i Afrika, og andre antall dyrearter er svært høyt.
Parken har det største utvalget av pattedyr i Afrika, med sine 147 arter. Dette inkluderer selvsagt de berømte «Big Five», som enhver storviltjeger med respekt for seg selv burde ha nedlagt i gamle dager: løve, leopard, elefant, bøffel og neshorn.
I dag blir dyrene heldigvis bare truffet med "blinkskudd" fra et kamera. I tillegg til pattedyrene er det også massevis av krypdyr, insekter og fugler, mange av dem er trekkfugler som bare kan sees på bestemte tider av året.
Det store naturmangfoldet er forankret i parkens eget mangfold – her er ikke mindre enn seks ulike biotoper og flere elver – og derfor byr turer i parken på både vakkert landskap og flotte dyreopplevelser. Veiene i parken er også ganske gode, og stort sett asfalterte, så turen byr på betydelig færre shakes enn i mange andre parker.
De private reservatene i tilknytning til parken har samme dyrearter, men her er det mulig å dra på safari til fots og om natten, noe som er forbudt inne i selve nasjonalparken. I tillegg har noen av reservatene ikke gjerder inn til selve nasjonalparken, noe som øker antallet og variasjonen av dyr i reservatet.
Overnattingsmulighetene er mangfoldige, men generelt er standarden ganske høy i og rundt Krügerparken. Det er noen hytter inne i selve parken, men de aller fleste er utenfor, enten i private reservater eller langs veiene som fører inn til akkurat dette stedet.
I morgen drar vi vestover, til Pilanesberg nasjonalpark og Sør-Afrikas svar på Las Vegas, Sun City.