Blant elefanter, helt på deres premisser
Uforglemmelige ”øyeblikk” fra en ettermiddag, kveld og natt blant elefanter i Botswana.
Av Henriette, Blixen Tours
Kort om Abu Camp, Botswana
Abu Camps fundament er basert på bevaring av elefanter i tett samarbeid med forskere. I campen har man Abu-flokken, som, da vi besøkte campen, bestod av åtte elefanter. Om dagen streifer elefantene fritt omkring i Okavango Deltaets villnis blant ville elefanter og andre villdyr. Om natten vender de frivillig tilbake til campen for å minimere risikoen for konflikter med ville elefanter og rovdyr. Uten hjelp fra Abu Campens fantastiske elefantpassere, ville Abu-flokken ikke overleve i den ville naturen.
Ankomst med helikopter i Okavango Deltaet
Vi ankom med helikopter til Abu Camp i Okavango Deltaet sent på formiddagen. Her stod lunsjen klar på terrassen og vi tok straks plass på første rad med utsikt over Okavango Deltaet, som ikke var fylt med vann, som normalt på denne tiden av året. Landskapet var tørt og gult, der var kun et lite område med vann. Det var på samme tid både fantastisk og deprimerende. Fantastisk fordi vi var på safari og dyrene, krokodiller, flodhester, bøfler, sebraer, giraffer, elefanter, aper og mange andre dyr samlet seg for å forsyne seg med vann fra det lille mengden med vann som var igjen. Deprimerende fordi at det på dette tidspunktet av året normalt skulle være grønt og frodig og rikelig med vann i området foran campen.
Etter lunsjen ble vi installert i våre suiter, som var super luksuriøse og med eget lite utendørs basseng og terrasse med utsikt til dyrelivet. Jeg har aldri før vært stresset på en safari, men akkurat der hadde jeg nesten ikke tid til å pakke ut eller lade opp kameraet, for det var full action ute foran terrassen. En apeflokk sloss med hverandre, og det endte dessverre med en baby-apes død, og nå satt jeg å observerte moren som sørget og alt som foregikk.
Første møte med Abu-elefantene
Sent på ettermiddagen møttes vi med vår guide og vi kjørte av sted i den åpne Landroveren. Våre guider var i kontakt med Abus-elefantpassere, som observerer flokken om dagen, når de streifer rundt i villniset. Vi ble guidet bort til området hvor flokken befant seg og steg ut av safaribilen. Vi hilste på elefantpassene og ble introdusert til de 8 Abu-elefantene, hvor noen av dem var meget nysgjerrige for å hilse på oss, andre var bedøvende likegyldige og så var det flokkens minste Shamiso på et år, som var i full gang med å erte en av elefantpasserne.
Etter at vi ble introdusert og briefet om hvordan vi skulle oppføre oss på vår kommende bushwalk, gikk vi av sted i bushen. Det var elefantene som satte retning og tempo og jeg skal hilse å si, at det foregikk i et raskt tempo.
Vi gikk gjennom høyt gres og måtte holde godt øye med ujevnheter for å ikke snuble. Heldigvis liker elefantene godt å gå på stier, så ofte gikk vi i de sandete hjulsporene, som også er ganske god mosjon! Flere ganger på turen, måtte jeg raskt bevege meg utenfor hjulsporet, for å gjøre plass til en elefant, som nærmest lydløst marsjerer av sted. En vill, fantastisk og nærmest ubeskrivelig opplevelse å følge elefantene gjennom villnis, hvor vi også møtte andre dyr inklusiv andre ville elefanter. Vi gikk med elefantene i et gode par timer, vi var 6 gjester fra campen, som er maksimum på gåturer. På turen hadde vi også mulighet for å snakke med elefantpasserne og både ut fra praten med dem og ikke minst ut fra observasjonene, ser man et helt spesielt kjærlighetsbånd mellom dem.
Vi fulgte etter elefantene hjem til leiren deres i campen, hvor de tilbringer natten. Gåturen var slutt og jeg hadde smilerynker opp til begge ører, jeg hadde vær på den mest eventyrlige gåturen, som jeg aldri vil glemme.
Rett ved siden av elefantenes ”soveleier” hadde campens personale kjørt den ”mobile” baren frem, så mens elefantene ble bortskjemt med snacks i form av grener, fikk jeg drinker av det hyggelige personalet.
På samme sted var det satt opp campingstoler i en halvsirkel og et kinolerret, og da solen hadde gått ned og mørket falt på, satte vi oss til rette i stolene. For meg enda et magisk ”øyeblikk”, utendørs kino under den afrikanske stjernehimmelen, hvor filmen ”Naledi – A Baby Elephant’s Tale”, historien om en av de åtte Abu elefantenes tunge start på livet, rullet over lerretet med ”baggrunstøy” fra gryntende flodhester, hylende hyener og løvebrøl og så sammen med Abu-flokken ved siden av, WOW 😊
Etter en enestående kinoopplevelse med popcorn og Kleenex (filmen var meget følelsesladet) ble vi kjørt tilbake til selve campen av vår guide, hvor vi fikk servert en treretters middag på terrassen, mens det var mye å snakke om etter dagens opplevelser.
En natt vi aldri glemmer
Dagen nærmet seg slutten, men i stedet for å vende tilbake til luksus suiten for natten, ble vi kjørt tilbake til Abu-flokkens ”soveleir”. Her er det bygget et gode 7 meter høyt tårn på trepåler, hvor en trapp fører opp til to plattformer. På den første plattformen er det en dør inn til et baderom med trekk og slipp toalett, håndvask og en dusj. Ved enden av trappen er den andre plattformen uten overbygg eller vegger, som var opplyst av lanterner. På plattformen stod en himmelseng overdekket med et myggnett, to stoler, et lite bord og en skjenk til våre toalettsaker, sko, m.m. Dette var vårt ”soverom” for natten, en natt under åpen himmel.
Guiden vår fulgte oss opp i vårt ”soverom” instruerte oss om bruken av en walkie-talkie, som var vår eneste kontakt til personalet, hvis vi måtte få behov for det. Vi sa god natt til guiden, som kjørte bort i mørket.
Vi satte oss i de to stolene, helt alene i bushen, midt på natten og med Abu-elefantflokken nærmet seg nedenfor oss. Det var simpelthen så vilt og så fantastisk! Vi hadde tatt med en ”night cap” i form av en Amarulla og satt nå fullstendig stille og lyttet til Abu- elefantene, noen snorkede, andre smaskede imens de stod og spiste av grene og i det fjerne kunne vi høre klokkefrosker, pusle lyde i krattet og mange andre ukjente lyder. Vi nøt hvert et minutt og følte oss så takknemlige og heldige med dagens opplevelser. Da vi ikke kunne holde våre øyne åpne lenger, krøp vi under dynene, hvor vi kikkede opp i en stjernespekket himmel. Jeg falt i søvn den kvelden med følelsen av at være verdens lykkeligste menneske!
Mine forventninger til oppholdet i Abu Camp, som var høye, ble innfridd og enda mer enn det. Nu gleder jeg meg ubeskrivelig mye til at jeg igjen kan sette føttene mine på Afrikansk jord for nye ”øyeblikk”.
Om dere har lyst til å se mer av Abu-flokkens familiemedlemmer, kan jeg varmt anbefale filmen om elefanten Naledi’s overlevelse, som både er inspirerende, hjerteskjærende og oppløftende. Filmen om Naledi kan ses på Netflix ”Naledi – A Baby Elephant’s Tale”.
—
Om Abu Camp, Botswana
Når og hvis elefantene viser tegn til at de ikke lenger ønsker og har behov for at bli passet på av mennesker, blir de sluset ut i den ville naturen 100%. Alle Abus elefantunger, som er en del av denne flokke, har blitt unnfanget i den ville naturen etter samvær med ville hanelefanter.
De åtte elefantene i Abu er matriarken Cathy, født i 1960 i Uganda, hvor hun som unge ble fanget og sendt til en zoologiskhage i Canada. Senere ble hun flyttet tilbake til Afrika og i 1990 kom hun til Abu Camp i Okavango Deltaet. Elefanten Sirheni født i 1988 er fra Sør-Afrika, hvor hun ble foreldreløs. Sirheni har siden hun kom til Okavango Deltaet i 1990 født 4 elefantunger, hvor den førstefødte dessverre døde pga. for tidlig fødsel, den andre og tredje fødte, har begge forlatt Abu-flokken og lever i dag blant ville elefanter, den sistefødte er elefanten Warona født i 2011 og fortsatt en del av Abu-flokken. De to søskene Lorato og Naledi ble født av den avdøde Kitimetse. Lorato fødte hendes første unge Motlotlo mot slutten av 2018. Den 8. elefanten er Paseka “påskeelefanten”, som overrasket alle med hennes fødsel av Shamiso fra april 2018.
Abu Camp er stengt på ubestemt tid. Hvis drømmen din er å sove under åpen himmel i bushen, er det fortsatt mulig andre steder i Botswana. Kontakt oss på telefon 35 900 901 og hjelp til å skreddersy drømmeturen med en natt under åpen himmel.
