Reisebrev fra Tanzania
Sjimpanser ved Lake Tanganyika og safari i Katavi nasjonalpark
For noen dager siden kom jeg hjem fra en drømmereise til Tanzania. Før jeg bestemte meg for å reise, måtte jeg tenke meg nøye om, for det ville være min dyreste tur noensinne. Men jeg valgte å forfølge drømmen min. Jeg er nesten 66 år gammel og heldigvis er jeg sunn og frisk, men en god stund har jeg vært omringet av mennesker i min omgangskrets som er rammet av kreft og annen alvorlig sykdom, og det har minnet meg på at det handler om å leve livet mens man kan.
I hverdagen lever jeg veldig spartansk. Jeg røyker ikke, drikker veldig lite, har ingen bil, bor til leie i liten leilighet og kjøper ikke dyre klær. Jeg er pensjonist, og har ingen stor formue. Men jeg tillater meg luksusen av å reise og se verden. Så langt det er mulig prøver jeg å kombinere det med min store kjærlighet for dyr, og selvfølgelig setter det Afrika øverst på ønskelisten, og jeg har vært der mange ganger.
Nå ville jeg se ville sjimpanser, koste hva det måtte koste. Jeg fant ut at et godt sted var Mahale Mountain nasjonalparken ved Tanganyika-sjøen. Når jeg leste om stedet, fant jeg ut at i den tørre årstiden, kommer sjimpansene ofte ned fra fjellene og nærmere innsjøen, slik at man ikke trenger å gå så langt og slett ikke i høylandet. Slutten av september ble mitt valg. Turen kunne lett kombineres med en telttur til Katavi nasjonalpark, hvor du kan se de fleste andre afrikanske dyr.
Etter tidligere gode erfaringer med Blixen Tours, tok jeg kontakt med Henriette og ba om et tilbud / forslag. Vi endte opp med å bli enige om at jeg flyr gjennom Nairobi, så jeg hadde en rolig dag og en god natts søvn i Arusha, hvor jeg var for 20 år siden sammen med min afrikanske venn, og jeg hadde lyst til et gjensyn. Deretter 3 netter i Katavi og 4 i Mahale.
På Kilimanjaro lufthavn, etter en noe tung visum- og innreiseprosedyre, ble jeg hentet av en vennlig sjåfør som ventet tålmodig mens jeg vekslet penger utenfor flyplassen. Det tok ca. 1 1/2 time å kjøre til Arusha, og det var flott å se dyrelivet og de blomstrende Jacaranda-trærne også. Jeg bodde på Arusha hotel rett ved klokketårnet, som etter sigende ligger akkurat midt mellom Kairo og Cape Town. Fint hotell med hage og svømmebasseng.
Neste morgen ble jeg hentet og ført til Arusha flyplass, hvor jeg skulle om bord i et lite 12-seters fly til Katavi Airstrip. Det er en 4 timers tur med noen mellomlandinger for å ta mer om bord eller sette av noen. Det var også tanking og toalettpause.
Ved målet var vi 6 personer som skulle gå av, og vi ble hentet i 2 jeeper og kjørt til Chada Katavi, som besto av 6 telt. Vi ble innkvartert og fikk lunsj like etterpå. En time senere ankom ytterligere 4 gjester. Allerede på ettermiddagen var vi på gamedrive og så mye. Ansatte var fantastisk hyggelige og serviceinnstilt. Muhammad (Muddi) som styrer det er ekstremt sympatisk. Du må bestille et spann med varmt vann i god tid når du vil dusje. Det er såpe, sjampo, balsam og badekåpe i teltet, og du blir vekket med kaffe, te eller hva du måtte ønske deg. Om natten kom dyrene veldig nært. Jeg hørte blant annet. løve, hyene og sebra, og deretter elefanter, sjiraffer, antiloper og marekatter.
Guiden min under oppholdet var alltid glad. Musa, som sørget for at vi så mye, blant annet leoparder og små løveunger. Det var uvanlig mange flodhester og krokodiller i parken, og elefantene var vakrere enn mange elefanter jeg har sett andre steder - mørke og godt proporsjonerte. Det var muligheten til et par timers nattsafari og en vandringssafari med sundowners på savannen.
Eneste minus var et ekstremt velstående amerikansk ektepar som hadde betalt en sørafrikansk fotograf fra National Geographic for å bli med på turen for å lære mannen å bli en bedre fotograf. Du kan ikke gardere deg mot noe slikt, men de tok mye plass!!
Etter tre overnattinger fløy hele gruppen videre til Mahale, og et annet amerikansk par av samme type ble med oss. Vi ble hentet i en nydelig gammel trebåt og seilte ca. 1 1/2 time nedover langs de grønne fjellene i Mahale til den vakre stranden der Greystoke ligger. Det er 6 fantastiske bandaer, i passende avstand fra hverandre, og det er ren luksus. Også her er det alt du trenger. Varmt vann må også bestilles her, men folk blir stadig spurt. Du blir servert i alle ender og kanter. Jeg måtte bare vende meg til det at det hadde vært en houseboy og ordnet noe hver gang jeg hadde vært borte litt. Det er ingen dør som kan lukkes, så det er fantastisk å ligge i sengen og bare se ut over vannet. I løpet av natten fikk jeg besøk av dyr som drakk fra fotbadet som var utenfor. Hos meg kom det busksvin, redtailed monkey og røde kolobusaper.
Som i Katavi var maten og servicen av høy standard. Og i den høytliggende baren fikk vi en drink og en detaljert orientering. Alle drikker er inkludert i prisen. Etter middagen blir man fulgt til bandaen sin av en ansatt.
Når du kommer til frokost har «trackerne» vært i gang lenge, og du blir informert om hvor langt unna Sjimpansen er. Greystoke-flokken består av ca. 60 dyr, ledet av Primus. Imidlertid er alle aldri på det samme stedet. Selv om de ikke var så langt unna, de tre dagene jeg skulle se dem, var spesielt den første dagen veldig varm og litt vanskelig, men det ble mye bedre de neste dagene da jeg visste hva som ventet. Husk vann, spaserstokk, kamera og ikke mye annet. Lange bukser, lange ermer og gode sko.
Det må ikke være mer enn 6 i hver gruppe. Personalet fant raskt ut at vi hadde det vanskelig med amerikanerne. Jeg kom derfor i en gruppe med et australsk ektepar i 50-årene og et ungt spansk par på bryllupsreise. Heldigvis er jeg i ganske god form og klarte å holde følge. Måtte likevel få hjelp et par ganger det var bratt ned. Vi fikk den helt fantastiske søte og dyktige guiden Mwiga, som hadde et utrolig samspill med nasjonalparkens ansatte Butatis, og de sikret oss alle de beste opplevelsene hver dag. Ikke spis og drikk i nærheten av sjimpansene og man må bruke munnbind som krever litt tilvenning. Det var langt bedre enn jeg hadde våget å håpe. Selv om du må holde avstand, kommer dyrene helt nært av seg selv flere ganger. Vi var ganske glade, og veldig tørste og sultne da vi kom tilbake.
Sent på ettermiddagen seilte vi med de samme guidene og fisket med line, og jeg fanget min første fisk noensinne, og de andre hoppet i vannet for en svømmetur, der er flodhester og krokodiller nær land, så bading må gjøres med omhu. Jeg så bare flodhester.
Etter oppholdet seilte vi tilbake og jeg fløy direkte til Kilimanjaro flyplass.
Hele veien en FANTASTISK opplevelse, som jeg varmt kan anbefale alle dyreelskere, selv om den er ekstremt dyr.
Etter hjemkomsten har jeg god kontakt med de to parene fra den lille gruppen min, og vi har utvekslet bilder fra turen. Det spanske paret kommer til København i vår, og jeg lovte å vise dem rundt. De har to hotell i Toledo, og har invitert meg til å bo der når som helst når jeg kommer på besøk. Så dette kan skje på en slik reise.
Takk Henriette og Blixen Tours for at dere bidro til en uforglemmelig opplevelse. Jeg kommer garantert tilbake med større eller mindre prosjekter. Kanskje bare en tur til vennen min på Pemba Island. Tenker også på å ta en tur innom Oman på veien.
Mange hilsener
Helle B.
