De gigantiske skilpaddene
Om du enten reiser til Afrika eller i Det indiske hav, har du muligheten til å møte mange forskjellige arter av disse eldgamle og fascinerende dyrene...
De første skilpaddene vandret omkring på jorden for 200 millioner år siden, og i likhet med krokodillene har de ikke hatt stort behov for å endre sitt grunnleggende utseende siden den gang. Enten om du reiser i Afrika eller Det indiske hav, har du en mulighet til å møte mange forskjellige arter av disse eldgamle og fascinerende dyrene, men i denne artikkelen har vi valgt å konsentrere oss om den gigantiske skilpadden som finnes på Seychellene, i Det indiske hav. For å være helt korrekt, kalles arten som finnes på Seychellene; Aldabra Giant Turtles, oppkalt etter Aldabra Atoll Seychelles.
Hovedøyene på Seychellene var frem til 1840 hjemsted for en annen art av kjempeskilpadder, men de var dessverre for lette å fange for de sultne sjømennene og led derfor en trist skjebne.
Alder og egenskaper
Aldabra Giant Turtle er omtrent like stor som sin mer kjente fetter, Galapagos Giant Turtle. I gjennomsnitt har hannene et 120 cm stort skjold og veier omtrent 250kg. - og den tyngste er en han-skilpadde i fangenskap som veier hele 360kg. Hunnene er generelt mindre enn hannene og her er gjennomsnittsmålene henholdsvis 90cm og 150kg. Det første emne som dukker opp når man snakker om gigantiske skilpadder, noe som det ofte gjør, er deres alder. Mytene vil ha det til at de kan leve i mange hundre år, noe som er en sannhet med modifikasjoner. Den eldste nålevende Aldabra-kjempeskilpadde er rundt 170 år gammel, og ryktene nevner utrolig nok om et eksemplar som døde i 2006, som ble hele 255 år gammel.
Et kvart årtusen er imponerende hvis tallet stemmer, men ute i naturen er det svært sjeldent man når en så høy alder på grunn av periodevis mangelfull mat, parasitter, sykdommer og det som ellers følger med ute i et friluftsliv. Skilpaddens hals er uvanlig lang, noe som gjør at den kan nå mat- og godbiter som sitter opptil en meter over bakken.
Skjoldet er vanligvis mørkeblått eller svart og har en kraftig buet form. Fasongen kan også påvirkes av dyrets foretrukne mat. Dersom skilpadden primært spiser gress og annen lav vegetasjon, er skjoldet ofte høyt og rundt. Hvis maten oftest finnes høyt oppe (for en skilpadde), er skjoldet flatere, spesielt rundt halsen - slik at den kan strekke seg høyere.
Skilpaddens leveområder er svært forskjellige, takket være de mange mulighetene på Seychellene; kan den sees på flate gress-områder, busker, mangrovesumper, strender og andre steder. Dette betyr også at kostholdet er variert og inkluderer alt fra gress, blader, ulike plantedeler og frukt.
Selv om denne arten først og fremst er planteetende, går den noen ganger ikke av veien for å spise små dyr eller åtsel. En «vennlig bulldoser Aldabra-skilpadde» er det største dyret i sitt nærmiljø og spiller derfor en rolle som ikke er ulik elefantens. I jakten på mat velter skilpadden ofte ned små trær og rydder stier i buskaset, noe som gjerne kommer mindre dyr til gode i form av rømningsveier og mat (voksne kjempeskilpadder er enormt sterke). Noen av skilpaddene reiser seg på bakbeina for å nå høyt-hengende mat, noe som er imponerende, men også farlig da de ikke kommer seg opp igjen dersom de skulle tippe bakover og lande på ryggen. Når de har rett side opp beveger de seg som regel i et ganske rolig tempo, men er det mat eller en make i sikte kan det godt bli overraskende mye fart på de over feltet.
Til tross for den triste skjebnen til deres søskenbarn som havnet i hendene på kolonister- og oppdagere, bryr Aldabra-skilpaddene seg generelt ikke om menneskene rundt seg, med mindre de har funnet ut at vi mennesker gir en utmerket mulighet til å klø de på nakken eller klappe de på hodet. Enten du nyter disse eldgamle krigerne på avstand eller tar de på skjoldet, vil du nok bli sjarmert av deres urokkelige karisma og inntrykket av at de kan så mye mer enn de ser ut til.
